Jeg hadde sprunget endel siste ukene, også mye denne uken, blant annet intervaller med Spirit to dager tidligere, mulig dette ble for tett på løpet (lett å være etterpåklok).
Plassete meg rett ved 35 minutters merket ved start, ambisjonene var klare. Nytt av året var en relativt smal sluse der hver persons starttid begynte, slik at man faktisk slapp mye av den trengselen rett etter start som det var året før. Deretter bar det nedover den lange gressbakken mot turstien rundt Stokkavannet. Her ble som vanlig feltet veldig bredt, og man må følte litt med hvor man løper. Så en kort stund på turstien, før den trolig verste bakken i løpet kommer rett før 1 km. Allerede her var pulsen blitt nokså høy, ca 170(89%), men farten var ikke spesiell høy på 4:45/km.
Stien er ganske smal, og det er ganske tett med folk, så det er ikke så lett å komme forbi første 2 km. Jeg merket fort at det ikke gikk riktig så lett og fort som jeg hadde håpet på, og så tidlig kunne jeg ikke bruke krefter på å øke tempoet mer. Tempoet på 2 km var 4:29/km, nå var jeg allerede 35 sekunder etter skjema, men jeg håper jeg kunne ta det igjen mot slutten.
Heldigvis ble det mer spredt felt her, så det var lettere å passere folk, eller bli passert. Kroppen og hodet ble veldig varmt, etter mye vinterløping så var denne varmen ganske uvant, og pulsen krøp raskt opp i 180 (94%) som er rundt syregrensen min. Men jeg ville jo gjerne gjøre det bra, og løpet er ikke så langt, så jeg fortsatte og presse, bare passet på at pulsen ikke ble ennå høyere. Km-tider var på rundt 4:30/km nå, og jeg begynte etterhvert å innse at målet om 35 minutter ikke lenger var realistisk, da måtte jeg ha en utrolig sterk fart mot slutten, og jeg hadde nesten ingenting mer å gå på pulsmessig. Motivasjonsmessig var det positivt å ta jeg igjen flere i siste hlavdel, motsatt av året før, da mange tok meg igjen på dette stykket.
Nå bar det inn mot mål, og jeg hadde i alle fall lyst til å slå fjorårstiden på 36:24, men var ikke helt sikker på om jeg var i rute til det. Beina var fortsatt fine. Prøvde å skvise det siste lille ut av meg, og det ble en sluttspurt siste 400 meter, godt tempo opp bakken mot mål, og tok igjen flere her. Pulsen gikk helt opp mot makspuls, men det gjør ingenting når det er sekunder igjen. Målstreken passert på 36:11. Ny personlig rekord, riktignok bare 13 sekunder raskere enn året før, og det gjorde at jeg ikke fikk den helt gode/fornøyde følelsen med egne prestasjoner på dette løpet, da ambisjonene var høyere.